Mammablogg med innslag av hundepoter

17 Mai ble feiret hjemme i hagen i et vær som var bare helt fantastisk. Jeg er ikke noen stor fan av å dra til byen å gå å vandre i masse folk så jeg synes det var helt yppelig å bare være hjemme å kose seg. Vi fikk ryddet litt i hagen og Tiril synes det var stor stas med egen rake så hun også fikk hjelpe til. Det var litt overskyet til å begynne med på dagen, å det var egentlig godt så vi ikke ble satt ut av varmen sånn med en gang.

Verdens beste lille hjelper

På ettermiddagen fikk vi besøk av Victoria, Linn og Andreas som kom å hjalp oss med middagen. Linn laget kjempe god pavlova kake og de små koste seg med krem og bær. Rett og slett helt magisk å sitte på verandan i solsteiken å bare nyte det gode selskapet.

To små som er veldig opptatt av å spise

Ettersom tempraturen steg og bærene ble fordelt på både klær, føtter, henner og mage var det tid for årets første bad utendørs. Tiril elsker vann, og det ble ikke mindre morro når man var ute å badet.

En helt fantastisk 17 Mai, å jeg tror faktisk den tar en klar førsteplass over alle de 28 jeg har hatt til nå. Jeg ville ikke ha endret på en eneste ting faktisk.

Etter en dag ute i sola sovnet Tiril som en stein i senga si til kvelden og da benyttet mamman å pappan tiden til å pakke til hyttetur dagen etter. Veldig greit å kunne pakke når hun er i seng så man faktisk vet hva man har med seg.

Vi kjørte opp på hytta etter duppen til Tiril på Lørdagen, og selv om det var nermere 30 grader utenfor gikk turen oppover fantastisk bra. Det var deilig å komme frem å få med seg de siste timene av nok en sommerdag.

Nok en gang ble det bading i det fri, og Tiril storkoste seg. Ikke noe problem å være liten når man kan gå rundt naken å leke med vann.

Søndagen var like fin som Lørdagen, å det ble både bading, soling og kos hele denne dagen også.

Tiril og bestefar er et radarpar å de finner på mye sprell sammen. Tiril kaller bestefar “Titten” og han ser ut til å like det navnet han også.

Mandagen startet også fantastisk, men ettersom Pomba fikk solstikk ble det en litt dårlig avslutting på langhelgen. Etter en tur til dyrlegen kviknet han heligvis til å nå er han tilbake i sitt vante jeg. Jeg trodde han skulle dø for han var utrolig dårlig, men heldigvis gikk det bra å han er tilbake til å være en liten ramp.

Selv om avsluttningen kunne vært bedre er det heldigvis ei fantastisk helg jeg vil huske lenge. Vi har kost oss masse både liten å stor og nå når regnet er tilbake i Trøndelag kjenner jeg det er veldig greit å ha fått samlet opp litt solenergi de siste dagene.

Takk for nok en fin hyttetur Mamma og Pappa!

Trenger ikke mer beskrivelse

Jeg (og sikkert alle andre mødre der ute) filmer utrolig mye med mobilen for å få lagret alle de fantastiske tingene som Tiril gjør. Jeg synes det er fantastisk å se tilbake på filmer og det å sitte å å se på “gamle” filmer får meg faktisk til å få en tåre i øyenkroken. Tenk så liten har hun vært. Tiden raser avgårde, å jeg elsker at jeg alltid har med meg filmsnutter. Nå har jeg tenkt å dele noen av de siste dagenes filmsnutter med dere.

Det å leke seg med kameraet har blitt en stor hit til Tiril, å det å lage grimaser og sånn for å så se det igjen etterpå slår aldri feil. Søt er hun jo også når hun holder på sånn

20130502-214850.mov

►

Jeg begynte tidlig å skrive ned hva hun sier til de forskjellige ordene, men nå innser jeg at det er jo mye lurere å filme det. Da er det jo ingen tvil om hva hun sier til hva. Synes hun er flink til å snakke med tanke på at hun bare er knappe 14 måneder jeg!

20130502-214835.mov

►

I går var vi en tur på besøk til Tiril sin vennine Victoria som er 5 månder gammlere enn Tiril. Det var vist stas for begge to. Morro å se hvordan de nå leker med hverandre og ikke bare vedsidenav hverandre. To nydelige små prinsesser. Er så morro å sitte å se på de. Kan vel ikke bli stort mer glad av noe tror jeg.

20130502-214742.mov

►

I dag kommer pappan hjem igjen etter ei uke i Oslo, han blir ikke hjemme lenger enn til søndags formiddag før han igjen reiser nedover å jeg og Tiril skal være hjemme alene en uke til. Kjenner jeg blir litt sliten av tanken, men sånn er det nå. Jeg må si jeg misunner de som har foreldre med vanlig 8-4 jobb altså. Jeg trodde jo vi skulle bli en av de nå som Marius har byttet jobb, men enn så lenge synes jeg igrunn ikke det er helt beskrivende. Ikke er det så lett å tro på at det skal bedre seg heller, men den som lever får se..

Nå sover Tiril dupp, og jeg skal slappe av i senga med en dundrende hodepine. Håper den er litt bedre til hun våkner igjen.

… Er bare helt fantastiske. Man står opp og merker med en gang at denne dagen er flott. Sola skinner, ting går på skinner og ikke minst er det å tilbringe dagen sammen med den mest perfekte lille skapningen det eneste du kunne tenke deg. Enkelte dager føles alt så enkelt, så lett. Enkelte dager merker man at man har stått opp på rett fot. Enkelte dager kjenner man at man bobler over av lykke og stolthet.

I dag har vi hatt en sånn dag. Alt har vært helt fantastisk fra vi sto opp til vi gikk å la oss. Jeg kjente jeg hadde mest lyst til å plukke opp  Tiril å ta henne med meg i senga når jeg var nede å skjekket henne før jeg selv hoppet i seng, men jeg vet jo det er alt annet enn lurt. Bare tanken av å ha henne i nerheten, kose og ikke minst bare være sammen med henne på slike dager som i dag får meg til å få en tåre i øyekroken. Å ha en liten jente som er smøreblid, sover som hun skal og ikke minst er så utrolig lærevillig og klarer mer og mer for hver eneste dag gjør meg så ufattelig stolt. Jeg kan simpelthen ikke komme i nerheten av å fortelle hvor utrolig heldig jeg er! Jeg kan ikke fortså annet enn at jeg må ha gjort noe rett her i livet for å faktisk få lov til å oppleve denne formen for lykke.

Jeg kan igrunn ikke si annet enn at jeg overhode ikke trodde slik kjærlighet fantes, den er så unik, så god og ikke minst så stor at jeg blir helt matt. Det å se inn i de små brune øynene og vite at jeg har vært med på å lage dette fantastiske vesenet gjør meg helt satt ut. Jeg er så stolt, jeg er så glad og jeg er så utrolig heldig.

(jeg vet dette ble ett innlegg som kan kategoriseres som klissete, men sånn er det. Livet mitt har blitt en klissete tilværelse på mange flere måter enn jeg ante at var mulig etter Tiril ble født, og av og til må man bare ha ut litt av klisset)

Jeg merker jeg har mindre og mindre tid til å blogge og bruker instagram mer og mer. Det er liksom så enkelt å poste bilder der å skrive en komentar til bildet, derfor bøir det my oftere oppdatert der. Alle som vil følge meg der er selfølgelig velkommen til det

Brukernavn : kalitipom

Jeg likte egentlig ikke instagram til å begynne med, men nå blir jeg mer å mer overbevist om at det er en bra ting

De siste dagene har det smeltet mye snø her og vi kan så vidt skimte plena. Vi bor uten tvil i ett snøhøl, men nå ser det ut som om det blir vår i år også. Jeg kjenner en større iver enn tidligere år på å gjøre det fint ute her, og det er nok fordi vi antageligvis kommer til å bruke uteområdet mye mer i år enn tidligere år. Med ei lita aktiv frøken som elsker å være ute å oppdage nye ting skader det ikke å ha en plass vi kan boltre oss på både liten og stor. Vi har ei tomt på nesten 1.5 mål så når vi bare blir ferdig med å gjøre den fin tror jeg det bli fantastisk.

Vi (les Marius) begynte å plane ut plena samt grave plass til å sette opp veranda i fjor. Nå håper jeg begge disse prosjektene kan bli ferdig iløpet av sommeren og ikke minst håper jeg å få en ny fin platt på plass. Vi har jo hundene løse på plena ettersom den er gjerdet inn, så jeg har også bestemt meg for at vi skal være mye flinkere til å plukke opp etter de. Er tross alt ikke så veldig trivelig å gå rundt i hundebæsj

Jeg startet oppussing uterom i denne uka når Marius var i Oslo, å jeg er igrunn ganske fornøyd med hvordan det ble.

Jeg har tatt frem cafebordet, kjøpt nye tepper til stolene og ikke minst så har vi fått nye fine lykter på bordet og en hjertepotte med blomster i. Jeg trives veldig godt med dette å det lyste liksom opp litt.

Nye lykter til å henge på blomsterkassen samt plantet stemor til den store gulmedaljen i pottene. Nå har vi kjøpt en ny hverandaholder så da skal den på bildet bort. Den er langt ifra fin lengere, så tror det utgjør mye å få opp en som er pen og ren.

Trappa har også fått litt pynt med stemor og bomsterkrukker fra Ikea. Jeg vet ikke helt hvor lenge de får stå i ro, men enn så lenge ble det ikke så verst.

I dag skal vi få opp nytt gjerde og ikke minst grind. Noe jeg gleder meg veldig til da den vi har nå er temmelig falleferdig. Jeg tror det bli topp med nytt gjerde og gleder meg masse til det er ferdig. Skal ta før og etterbilder så dere får se

De siste dagene har vært lange, veldig lange! Jeg har blitt bortskjemt med at Marius kommer hjem fra jobb klokken halv 5 og dermed kan han underholde Tiril, hjelpe til med ting i huset og ikke minst er vi to når vi skal på butikken og slike ting. Denne uka er det ikke sånn, marius er på kurs i oslo å kommer ikke hjem før på fredagen, i tillegg har Tiril blitt forkjøla å av den grunn kan vi ikke farte like mye som vi hadde planlagt. Humøret er heller ikke helt på topp når formen skrangler litt, forståelig nok!

Jeg kjenner jeg er utslitt når klokka nærmer seg 7 å det er leggetid for Tiril. For å faktisk ha nok energi til den neste dagen hopper jeg i seng tidlig, veldig tidlig. Som f.eks nå som jeg allerede har kommet meg i senga. (dog med pc-en  men kommer nok til å sove om ikke så alt for lenge)

Selv om dagene alene føles milelange har vi det fantastisk fint sammen og klarer å finne på mye tull og tøys. Jeg har bestemt meg for at når jeg er hjemme alene skal rydding, vasking og slike ting kun foregå når Tiril sover, og den tiden hun er våken skal vi bruke til å kose oss sammen. Heldigvis blir det ikke så alt for mye rot å ta igjen etter hun har lagt seg heller. I dag fikk jeg ryddet badet samt satt på maskin med klær mens Tiril satt i badekaret  Igrunn veldig praktisk for da koser hun seg, å jeg kan hele tiden følge med henne selv om jeg ikke sitter på huk ved siden av badekaret.

Ettersom Tiril ikke var helt i form i dag fikk hun “sykegave” av mamman sin, nemlig en pose med megabloks. Dette falt veldig i smak, å de var vist mye enklere å bygge med enn duplo. Hun koste seg både alene og sammen med mamman med disse, å nå har hun virkelig skjønt poenget med å bygge tårn!!

Vi har også snakket med pappan på skype i dag, noe som falt veldig i smak hos Tiril. Nå går hun å peker på pc-en og sier pappa med håpefulle øyne om at han skal snakke til henne når vi åpner lokket. Greit for pappan å kunne se henne litt selv om han er mange mil unna også!

Tiril trykker som en gal på tastaturet når hun får muligheten, no som endte i at pappan ble fotografert i skype samtalen.

I morgen håper jeg formen til Tiril er bedre og at vi kan dra ut. Da er planen å gå en tur med hundene samt kanskje å ta en tur til Nidelva for å mate endene. Tror det faller i smak å se på “gakkgakk”

Selv om dagene er lange og til tider veldig slitsomme så nyter jeg de. Jeg vet hvor fort tiden går, og det å nyte hverdagen er utrolig viktig for meg. Nå er det bare en valp igjen her hjemme å det gjør også ting mye lettere. Pomba som han skal hete er en fantastisk behagelig valp og det er ingen problem å ha han løs på gulvet selv om Tiril herjer rundt han. De to setter stor pris på hverandre og det er støtt og stadig de sitter helt inntil hverandre å tygger på hver sin leke <3

Nå skal jeg legge ifra meg pcen og sove. Jo mer søvn jo mer energi, og i morgen er det jo torsdag å da kommer Marius snart hjem også. Lykke!

Ønsker alle sammen en (fin kveld) fin natt